1. Tilfeldig-tilgangsminne (RAM)
I komposisjonsstrukturen til en datamaskin er det en avgjørende komponent kjent som minnet. Minne er en del som brukes til å lagre programmer og data. For en datamaskin er det minnet som gjør at den kan ha en minnefunksjon og sikre normal drift. Det finnes forskjellige typer minne, som kan deles inn i hovedminne og hjelpeminne (eller internminne og eksternt minne) i henhold til deres formål. Hovedminne blir ofte referert til som internminne for korte. Internminne spiller en viktig rolle i en datamaskin og bruker vanligvis halvlederminneceller.
Siden RAM er den viktigste typen minne i internminnet, kaller vi det vanligvis direkte internminne (eller ganske enkelt "minne" i daglige termer).
Minne er stedet hvor programmer og data lagres. Når vi for eksempel bruker WPS til å behandle dokumenter, lagres tegnene du skriver på tastaturet i minnet. Først når du velger å lagre dokumentet vil dataene i minnet bli lagret på harddisken (magnetisk disk).
RAM lar både lese data fra den og skrive data til den. Men når datamaskinens strøm slås av, vil dataene som er lagret i den gå tapt. Minnemodulene vi vanligvis kjøper eller oppgraderer brukes som datamaskinens interne minne. En minnemodul (SIMM, Single In-Line Memory Module) er et lite kretskort som integrerer RAM-brikker sammen. Den settes inn i minnesporene på datamaskinens hovedkort for å redusere plassen som opptas av individuelle RAM-brikker. For tiden inkluderer vanlige minnemoduler på markedet de med kapasiteter som 128 MB per modul, 256 MB per modul og 512 MB per modul.
2. SDRAM - Synchronous DRAM (Synchronous Dynamic Random Access Memory)
For tiden bruker de fleste 168-pinners minnemoduler med 64-bits båndbredde SDRAM-brikker. De opererer med en spenning på 3,3V og har en tilgangshastighet på opptil 7,5ns, mens det raskeste EDO-minnet (Extended Data Out) bare kan nå 15ns. Dessuten synkroniserer SDRAM kontrollen av RAM og CPU med samme klokkefrekvens, og justerer RAM med CPUens eksterne frekvens og eliminerer ventetilstander. Derfor er overføringshastigheten raskere enn for EDO DRAM.
Lagringshastighet for RAM-brikker
Lagringshastigheten til RAM-brikker er raskere enn for ROM-brikker (Read-Only Memory), men langsommere enn for Cache (Cache Memory).
Fordeler og ulemper med dynamisk RAM og statisk RAM
Statisk RAM (SRAM) lagrer informasjon ved hjelp av flip-flops, mens dynamisk RAM (DRAM) lagrer informasjon ved hjelp av portkondensatorer i MOS-kretser. Siden ladningen på kondensatorene vil lekke over tid, krever dynamisk RAM en oppdateringskrets for å fylle på ladingen med jevne mellomrom. Sammenlignet med statisk RAM har imidlertid dynamisk RAM høyere integrasjon, lavere strømforbruk og dermed lavere kostnad, noe som gjør den egnet for bruk som minne med stor-kapasitet. Derfor tar hovedminnet vanligvis i bruk dynamisk RAM, mens statisk RAM brukes til Cache Memory (som krever høy hastighet). I tillegg brukes minne også i enheter som grafikkort, lydkort og CMOS (Complementary Metal-Oxide-Semiconductor), der det fungerer som enhetsbuffer eller lagrer faste programmer og data.
3. Et lydmedieformat fra Real Networks
Fullt navn: Real Audio Media Filbeskrivelse: Den bruker en unik komprimeringsalgoritme utviklet av Real. Den kan inneholde lyddata eller peke til en online lydstrøm (som krever nettverksstøtte).
4. RAM-modell - En beregningsmodell etablert for algoritmeanalyse
Fullt navn: Random-Access Machine Det er en modell som brukes til å beskrive ressursene og kostnadene som forbrukes av en algoritme i algoritmeanalyse. I RAM-modellen utføres instruksjoner etter hverandre, uten samtidige operasjoner. De grunnleggende instruksjonene ligner på vanlige datamaskiner (som addisjon, multiplikasjon, subtraksjon, divisjon og moduloperasjon), og utførelsestiden for hver instruksjon er en konstant. Datatypene i RAM-modellen inkluderer heltallstype og flytende-punkttype.